IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Gjør sosialisme farlig igjen!

I forsøket på å demme opp for en ny regjering til høsten, har høyresida valgt å stemple Ap/SV/Sp som "sosialister". Erna Solbergs advarsel mot "den røde fare" er velkjent. Men hun er ikke alene om avkreve et innhold i den sosialismen som i hvertfall er en del av Aps og SVs historiske bakgrunn.

linje

Publisert: 17.04.2005

Stoltenberg og Halvorsens støttespillere var raskt ute med å avfeie dette ideologiske angrepet fra høyresida. Dagsavisen, som nå er et åpent (og gjenkjennelig) organ for en ny regjering, har gjentatte ganger latterliggjort anklagen om den røde fare. Det tilhører 20-tallet for Aps del, hevder de. Og det må sies; Kristin Halvorsen har ikke akkurat gått til ideologisk forsvar for SVs sosialisme heller.

Men er latterliggjøring måten å møte høyresidens forsøk på å sette sosialiststempelet på solidaritetsregjeringa? La oss se på den konteksten, internasjonalt og nasjonalt, som kan bære fram Stoltenberg og Halvorsen til seier.

Internasjonalt fortsetter en offensiv Bush å dominere dagsorden. Dagsavisens abonnementskampanje har for tida bilde av Bush med teksten "Er vi i trygge hender?". Begivenhetene i Libanon viser med all tydelighet at de som tror "demokratisering av Midtøsten" bare er retorikk fra Bush-administrasjonens side, tar skammelig feil. Den 19. mars, på toårsdagen for Irak-krigen blir det en ny internasjonal massemobilisering, for å kreve at troppene skal ut av Irak, men også mot Bush sine videre planer for verden.

Det nyoppstartede Fredsinitiativet mot Angrepskrig her hjemme arrangerer demonstrasjonen her, men sikter denne gang, i motsetning til den 15. februar 2003, mot en langvarig bygging av den brede krigsmotstanden i befolkningen.

Ser vi til Latin-Amerika velges den ene sosialistiske regjeringa etter den andre. Det er i hvertfall helt sikkert, at i USAs bakgård oppleves sosialismen allerede som farlig for Bush, og siden det også der har vært massive protester, kan vi ikke bare avfeie denne redselen som paranoia. Vi bør tvert imot glede oss over at de nykonservative er genuint redde for oss.

Opp mot en stadig mer brutalisert kapitalisme har sosialisme igjen fått positiv klang hos et stort mindretall. Når høyresida snakker om "sosialistene" og "den røde fare" er det samtidig et forsøk på å stemple motstandere som gammeldagse.

Den samme høyresida har alltid hatt en motvilje mot de reformene som har bidratt til at vi idag har en velferdsstat. Idag forsøker de å reversere mange av de godene arbeiderbevegelsen har kjempet fram.

Da Folketrygden ble innført i 1967 var ikke Norge et av verdens rikeste land. Idag er det over 1000 milliarder i Oljefondet, men regjeringa vil likevel svekke pensjonene dramatisk.

Dersom regjeringa får viljen sin med en ny Arbeidsmiljølov vil det føre til en ytterligere brutalisering av arbeidslivet. Lovforslaget legger opp til at arbeidsgiver skal forholde seg til den enkelte ansatt framfor tillitsvalgte. Hele forslaget setter kjørereglene i arbeidslivet hundre år tilbake i tid. Og fremdeles er det noen som sier at sosialisme er umoderne!

Heldigvis har vi allerede sett en sterk vilje til motstand mot disse angrepene. Fagbevegelsen protesterer og snakker om streik. Og selv de spredte protestene har allerede virket: SV har snudd og støtter ikke lenger Pensjonskommisjonens forslag til kutt i pensjonene for vanlige folk. Slike seire gir økt kampvilje.

Men selv om motstanden mot nyliberalisme og krig slår igjennom i stor skala, på flere fronter, er den ikke samlende organisert på tilstrekkelig vis. En stor demonstrasjon, en kort politisk streik her og der, er viktig for å synliggjøre motstanden. Men den må organiseres bedre.

Derfor er 2005-alliansen som LO og Attac har tatt initiativ til ekstremt viktig. Utdanningsforbundet og Redd Barnas ungdomsorganisasjon

Press er blant flere organisasjoner som etterhvert er blitt tilsluttet alliansen for en ny regjering og for en ny politikk.

3. september - en drøy uke før valget - planlegger organisasjonene massedemonstrasjon i Oslo.

2005-alliansen og demonstrasjonen uttrykker delvis en skepsis mot at Ap, SV og Sp vil leve opp til forventningene. Det er vel bare korttidsminneforeningen som ikke husker den forrige Stoltenberg-regjeringas liberalisering av f.eks. Statoil og sykehusene.

Det er på denne bakgrunn at tidligere Ap-leder Reifulf Steen sa til Klassekampen i januar at det rød-grønne regjeringsalternativet burde legge fram en erklæring som gir troverdighet og som forplikter.

En slik erklæring bør ifølge Steen inneholde "en veldig klar forpliktelse til å ta vare på velferdsstaten med alt det innebærer". Men viktigere enn skepsisen til det rød-grønne alternativet er at 2005-alliansen bringer med seg inspirasjonen og optimismen fra en bevegelse som sier at en annen verden er mulig.

I den nye globale bevegelsen har diskusjonene om et alternativ til dagens kapitalisme pågått lenge. Men det er likevel den nye regjeringa som framstår som den virkelige løsningen, ihvertfall umiddelbart. Det er her soldatene fra Norge kan trekkes ut. Det er her Arbeidsmiljøloven og pensjonene kan forsvares.

Men sosialister bør bidra, ikke bare til å bygge Fredsinitiativet og 2005-alliansen, ei heller bare med å stemme fram de mest radikale av dem i valget.

I stedet for å vike unna diskusjonen om et sosialistisk alternativ til kapitalismen, bør vi kjenne vår besøkelsestid. Sosialistiske argumenter har et publikum.

I spenningen mellom forventning og skepsis til en ny regjering har sosialister noe å bidra med. Å bygge bevegelsen er selvsagt. Men å bidra med sosialistiske analyser og svar er nødvendig dersom ikke mange skal oppleve en enorm skuffelse etter et år med Ap og SV i en ny regjering. Jo flere sosialister som bidrar i kampanjen for en ny regjering, jo sterkere vil vi stå etter at en slik regjering er dannet.

Vi bør være åpne på å si at kapitalisme er gammeldags og bør plasseres på historiens skraphaug. Arbeiderbevegelsen har brukt hundre år på å slåss for de ordningene som gjør at vi idag har en velferdsstat. Høyresida vil ta oss hundre år tilbake i tid.

Men velferdsstaten vil alltid stå under angrep under kapitalismen, uansett hvem som sitter i regjering. Sosialister bør si at hvis vi vil sikre velferd for alle må vi gå et skritt videre før velferdsstaten er helt demontert: Å kvitte oss med kapitalismen. For det er det sosialisme dreier seg om.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.