IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

En blek skygge av demokrati

Det er en bemerkelsesverdig ironi i at metodene som hjalp til med å rive ned et imperium nå blir brukt til å utvide et annet.

linje

Publisert: 17.04.2005

Paula Dobriansky, amerikansk viseutenriksminister for globale saker, sa forrige uke: "Det var en roserevolusjon i Georgia, en oransjerevolusjon i Ukraina, og nå sist en fiolett revolusjon i Irak. I Libanon ser vi en voksende bevegelse for en 'sedertrerevolusjon' som forener innbyggerne i den nasjonen i troen på virkelig demokrati og frihet fra utenlandsk innflytelse".

Stopp opp og se på frasen "frihet fra utenlandsk innflytelse". Det er virkelig en hyllest til det faktum at våre herskere uten skam godtar at George Bush og Jacques Chirac går sammen om å be Syria trekke sine tropper ut av Libanon.

Irak er formodentlig fri fra "utenlandsk innflytelse" til tross for nærværet av 150 000 amerikanske soldater. Og Frankrike har regelmessig sendt sine soldater til sitt tidligere imperium i Afrika, senest til Elfenbenskysten.

Vi bør ta hykleriet for gitt når det gjelder folk som Bush og Chirac. Det interessante spørsmålet er hvorvidt Washingtons nykonservative drømmer går i oppfyllelse.

Markerer reaksjonen i Libanon mot mordet på tidligere statsminister Rafiq Hariri begynnelsen på en bølge med demokratiske revolusjoner som kan sammenliknes med de som feide vekk stalinismen?

Noen motstandere av Irak-krigen begynner å tenke på den måten. "Vi må ta innover oss det faktum at invasjonen av Irak har intensivert presset mot demokrati i Midtøsten", sier The Guardians Jonathan Freedland. Men i virkeligheten er Libanons "sedertrerevolusjon" en blek skygge av en genuint demokratisk kamp.

Sist lørdags Financial Times hadde et intervju med Michael Nafkour, en bedriftsdirektør, som har organisert protestene på Martyrplassen som krever syrisk tilbaketrekning. "Det har blitt en motesak for Beiruts middelklasse å besøke plassen om kveldene og delta i de få massedemonstrasjonene som har funnet sted siden mordet", sto det i artikkelen.

Imperieteknikk

"Demokratisk revolusjon" har degenerert til en teknikk for imperiestyre, et middel der Washington kan alliere seg med lokale eliter og skape regimeforandring som et slags ingeniørarbeid. Det er langs disse linjer vi må bedømme hendelsene i Libanon, og her må vi markere en virkelig suksess for USA - og Israel.

Den daværende syriske presidenten Hafez al-Assad sendte hæren sin inn i Libanon i april 1976 for å hindre den libanesiske venstresiden og palestinerne i å vinne borgerkrigen i landet. Han gikk til aksjon med støtte fra USA og samtykke fra Israel.

Men, etter kaoset og myrderiene forårsaket av Israels invasjon av Libanon i 1982, fremmet han utviklingen av shia-militser som, ledet av radikale islamister i Hizbollah, til slutt drev den israelske hæren ut av landet.

Israel har lenge fordømt aksen mellom Syria og Hizbollah som en strategisk trussel. Og mordet på Hariri ga Ariel Sharon og hans allierte i Washington den muligheten de trengte.

Så beleilig var det, at man ikke kan la være å lure på om gjerningsmennene var disse mesterne i skitne triks i den israelske hemmelige tjenesten Mossad, og ikke noen idioter i syrisk etterretning.

Hariri var nært knyttet til det saudi-arabiske regimet. Han bygget opp et 4 milliarder dollar forretningsimperium ved å bli den viktigste byggentreprenøren for den saudiske kongefamilien. Så mordet på Hariri isolerte Syria i den arabiske verden.

Da den nåværende syriske presidenten, Bashar al-Assad, reiste til Riyadh forrige uke for å møte kronprins Abdullah, herskeren av Saudi-Arabia, ble han i klare vendinger bedt om å trekke sine soldater ut av Libanon. I weekenden ga han etter og annonserte en faset tilbaketrekking.

Washington har utvilsomt sikret en seier som har forandret den regionale styrkebalansen i USAs og Israels favør. Men det er slett ikke innlysende hvordan dette vil hjelpe Bush-administrasjonen der det virkelig gjelder - i Irak.

Der, til tross for alt prat om den "fiolette revolusjonen", møter USA en befolkning som (utenfor de kurdiske områdene) i overveldende grad er imot okkupasjonen. I forrige uke døde den 1500. amerikanske soldaten i Irak. Av en eller annen grunn, fikk ikke det mye publisitet.

Alex Callinicos


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.