IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

45_falluja.jpg

Forspilte sjanser – nye muligheter

linje

Publisert: 01.12.2004

Millioner av mennesker verden over våknet opp dagen etter presidentvalget i USA bare for å oppdage at historiens kanskje mest upopulære president hadde blitt gitt fire nye år til å ødelegge verden. Selv de av oss som ikke trodde på at Kerry var et alternativ kunne ikke unngå å føle skuffelse over at Bush ikke ble kastet ut av det Hvite Hus.

Men hvordan kunne Bush vinne dette valget? Arbeidsledigheten i USA er større nå enn da Bush først inntok det Hvite Hus. Stadig større deler av befolkningen må klare seg på stadig mindre. Stadig flere har ingen helseforsikring. Og ikke minst, stadig flere amerikanske soldater og irakiske sivile mister livet i en krig basert på løgner.

Det burde vært en enkel sak å knuse argumentasjonen til Bush – hadde bare Kerry prøvd. Men Kerry gjorde det han kunne for å framstå som minst mulig provoserende for det som tross alt er Kerrys og Demokratenes viktigste støttespillere, nemlig «liberale» deler av amerikansk herskerklasse.

Det tragiske er at også store deler av den amerikanske venstresiden, antikrigsbevegelsen, fagbevegelsen og andre motkrefter brukte tid og penger på å kritisere Ralph Nader for å stille som uavhengig kandidat. Arbeidere, svarte, krigsmotstandere ble tvunget til å velge mellom en milliardær som hadde sendt landet ut i krig og en annen milliardær som ville stemt for krigen selv etter at han visste at den var basert på løgner.

Den tragiske konsekvensen av valgseieren er at høyresiden i USA vil ta dette som en oppmuntring til å fortsette angrepene på folks sivile rettigheter, på fagforeninger, på kvinners rett til å bestemme over egen kropp, på homofiles rettigheter. Allerede har det ført til et fornyet angrep på motstanden i Irak.

Befolkningen i Fallujah var de aller første til å føle konsekvensene av valgseieren på kroppen. Bare dager etter at Bush erklærte seieren gikk amerikanske styrker til angrep på Fallujah. Irakisk Røde Halvmåne melder om en humanitær katastrofe i og rundt Fallujah. Amerikanske bomber har ødelagt vannrenseanlegg, sykehus, sivile hjem, moskéer. Amerikanske soldater skyter ubevæpnede og sårede irakere for åpen skjerm. Hundrevis er drept og tusenvis drevet på flukt.

Samtidig er det håp. Angrepet på Fallujah førte umiddelbart til økt motstand andre steder i Irak. Flere steder i verden har det allerede vært demonstrasjoner mot angrepet på Fallujah. Fra Europeisk Sosiale Forum kommer et initiativ til en global mobilisering mot krig og okkupasjon den 19. og 20. MARS. I Norge er et initiativ til en ny og brei antikrigsorganisasjon på trappene.

Hvis den irakiske motstanden får støtte fra den internasjonale antikrigsbevegelsen kan vi sørge for å gjøre det som Kerry, Demokratene og Anything but Bush ikke klarte, å kaste Bush ut av det Hvite Hus og okkupasjonsmakten ut av Irak. Det er verdt å huske på at Richard Nixon ble gjenvalgt som president i 1972, på tross av Vietnamkrigen om motstanden mot den. Likevel gikk det bare to år før han ydmyket måtte forlate det Hvite Hus, presset ut av den vietnamesiske motstandsbevegelsen og den økende misnøyen hjemme.

De millionene som demonstrerte mot krigen 15. februar 2003 har ikke forsvunnet. At Kerry tapte valget er et resultat av at han ikke tok et klart standpunkt mot krigen og mot angrepene på den amerikanske arbeiderklassen. Er det én ting vi kan lære av presidentvalget så er det at man ikke vinner noenting på å være soft og søke «the middle ground». For å mobilisere millionene ut på gaten 19. mars trengs det klare argumenter som viser sammenhengen mellom USAs okkupasjon av Irak, den omfattende liberaliseringen av irakisk økonomi som amerikanerne har gjennomført, og den nyliberalistiske tvangstrøyen som rammer arbeidere i øst og vest like hardt.

Den amerikanske eliten har kanskje fått en «booster» med gjenvalget av Bush, men gleden kan bli kortvarig. Det er på tide at den andre supermakten, som vi så på gatene 15. februar, for alvor begynner å vise muskler. Vi må ut på gatene igjen den 19. mars, og vi må vise sammenhengen i kampene til alle dem som lider under markedets tyranni, men det er ikke nok. Opprør og streiker er det som til syvende og sist virkelig vil gi bevegelsen muskler. For å komme dit trengs det også ideologisk konfrontasjon av imperialismen, nedskjæringene og rasismen som systemet avler.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.