IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Fagbevegelsens nypolitiske engasjement

Ulike regjeringer kommer og går, men den nyliberale trenden består. Siden den tradisjonelle venstresiden i beste fall er passive tilskuere allierer fagbevegelsen seg med nye sosiale bevegelser.

linje

Publisert: 01.12.2004

«Denne politikken kjennetegnes av en pengepolitikk som skal sikre lav prisstigning framfor lav ledighet, stramme inn offentlige budsjetter og gi skattelette til de som har mest fra før. Virkningen blir konkurranseutsetting og nedbygging av offentlig velferd, varig høy arbeidsløshet samt angrep på fagbevegelsen og faglige rettigheter.», sier Oslo LOs valgplattform for 2005.

NHO utnytter situasjonen. De vil ikke lengre støtte opp om konsensuspolitikken, og går til angrep på faglige rettigheter. Strategien er en fleksibilisering bestående av tre deler:

Det ene er en mer fleksibel avlønning, helst individuelle lønninger. Det andre momentet er fleksible arbeidstider som ødelegger normalarbeidsdagen. Det tredje er fleksible ansettelsesformer, der bedriften har en «passende stab» med egne ansatte, som ved behov utvides gjennom innleie eller ved å sette bort arbeidet. Alt dette undergraver både organisering og tariffavtalene.

Globaliseringen akselererer prosessen, med blant annet utflagging av arbeidsplasser. Internasjonale institusjoner som WTO og EU er pådrivere for liberalismen «world wide». NHO får en ny sjanse til å frigjøre seg fra lov- og avtaleverk, og går imot tiltak som kan hindre sosial dumping. Denne agressiviteten er hovedårsaken til heismontørenes berettigede streik.

Den liberalistiske offensiven er ikke lengre et prosjekt kun for høyresida. I mange land iverksettes dette av sosialdemokratiske regjeringer. Det er nok å nevne Blair og New Labour samt Schröder og SPD. Sistnevnte er i ferd med kutt i de tyske velferdsordningene som vil gi økt fattigdom og større arbeidsløshet.

Liberaliseringen er politisk bestemt - en ønsket utvikling. Dette svekker samtidig partienes betydning. Partiorganisasjonene ses av altfor mange partiledelser som umoderne. Partimedlemmer forsvinner eller går i passivitet. Partienes parlamentsgrupper og mediautspill bestemmer politikken.

En mulig mer utilsiktet virkning er at partiene samtidig blir mer åpne for press utenfra. Fagbevegelsens rolle kan øke. LO i Trondheims suksess i forhold til kommunevalget et eksempel.

Den rådende politikken fører til at fagorganiserte kommer i opposisjon til regjering, Brussel og liberalismen. Det skjer i alle land en omfattende sjølstendiggjøring av fagbevegelsen, spesielt blant fagforeninger og tillitsvalgte i bånn.

Dette tvinger fram en form for demokratisering og aktivisering. I Norge er dessuten ledelsen både i LO og forbundene oppe til eksamen annenhvert år, i form av uravstemning ved tariffoppgjør.

I de europeiske hovedsteder har det vært omfattende demonstrasjoner imot den høye arbeidsløsheten, imot nedskjæring i offentlige pensjoner og imot nedskjæringer i arbeidsløshetstrygd.

Aksjonene kjennetegnes av at det er fagorganisasjoner og fagorganiserte sammen med andre sosiale bevegelser som tar initiativet. Sosialdemokratiske partier er oftest tilskuere. Venstrepartier har mer enn nok med å henge seg på. Sjøl om enkelte fortsatt later som, eksisterer det ikke lengre noe fagbevegelsens parti(er).

I fravær av partier som mobiliserer og manglende politiske resultater skjer det en nytenkning. Mange fagorganiserte ser at det er behov for en ny alliansepolitikk.

En viktig oppstart fant sted i Tyskland for en stund siden. Her gikk Attac, Ver.di (Fagforbundet) og IG Metall samt en rekke sosiale bevegelser sammen, for å diskutere en felles plattform. Litt beskjedent, men dog. I Oslo har Attac og LO i Oslo laget et felles opprop imot markedsliberalismen.

Hensikten med allianser må være å forsterke den politiske kampen. Stortingsvalget i 2005 blir viktig. Uten å ha illusjoner trengs et nytt flertall som skaffer oss et bedre utgangspunkt for å forsvare Folketrygden, hindre at Arbeidsmiljøloven ødelegges, motvirke brutalisering av arbeidslivet og hindre sosial dumping.

Dernest må alliansepolitikken bidra til økt forståelse for tariffavtalenes betydning. Fagbevegelsen må sjøl bli langt tøffere i å forsvare tariffavtalene og verve nye medlemmer.

I det daglige er dette et avgjørende virkemiddel for å stagge markedsliberalistiske arbeidsgivere. Tariffavtaler knyttet sammen med en tøffere innsats imot useriøse bedrifter, svart arbeid og sosial dumping, kan forhindre at fagbevegelsen hos oss får samme nedtur som i mange andre europeiske land.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.