IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

DVD

Mesterverk om motstand

En av årets viktigste dvd-utgivelser er definitivt den klassiske filmen The Battle of Algiers.

linje

Publisert: 01.12.2004

The Battle of Algiers (La Battaglia di Algeri)
Regissør: Gillo Pontecorvo
Italia/Algerie 1966
116 min
Utgitt på dvd av Argent films (sone 2)

The Battle of Algiers kom ut i 1966, bare fire år etter at Algeriekrigen var over og den franske kolonimakta led nederlag. Krigen varte fra 1954 til 1962 og var en av de hardeste kampene for nasjonal frigjøring i kolonialismens historie.

The Battle of Algiers er en fiksjonsfilm, men regissøren Gillo Pontecorvo ville bevisst gi den et dokumentarisk preg. Filmen tar for seg kampene i hovedstaden Alger i perioden 1954-57 mellom frigjøringsfronten FLN og franske styrker. Vi følger den tidligere småkriminelle Ali La Pointe som blir en av organisatorene for FLNs aksjoner i byen. På den andre siden står oberst Mathieu, som leder fallskjermstyrkene som blir sendt inn for å slå ned opprøret.

Første del av filmen handler om hvordan FLN bygger opp en geriljaorganisasjon i den arabiske bydelen, kasbaen. En av de mest legendariske sekvensene i filmen er når tre algeriske kvinner kler seg ut som franske og kommer seg igjennom sperringene og inn i den «europeiske» delen av byen. Der setter de igjen håndveskene sine – fulle av eksplosiver – på en kafé, en bar og en flyterminal.

Andre del av filmen konsentrerer seg om hvordan kolonimakta, ledet av oberst Mathieu, ødelegger FLNs organisasjon gjennom arrestasjoner, tortur, drap og bombeangrep. Til slutt er bare Ali La Pointe igjen av FLN-organisatorene, og mot slutten av filmen blir huset han skjuler seg i sprengt i lufta.

Motstanden i Alger blir dermed slått ned – for en stund. Men mot slutten av 1960 blusser den opp igjen, denne gang i form av massedemonstrasjoner. Dette viser Pontecorvo i filmens siste scene, mens en voice-over forteller at kampen skulle vare i to år til før Algerie endelig ble uavhengig.<@mt>Kolonimakta vant slaget, men tapte krigen

The Battle of Algiers er ofte blitt omtalt som en «balansert» film hvor det ikke er noen helter og skurker. Det er riktig i den forstand at Pontecorvo ikke romantiserer FLN og deres metoder. Og han gir oberst Mathieu noen øyeblikk av menneskelighet. Men det er ingen tvil om at Pontecorvos sympati ligger hos algerierne og deres rettmessige kamp for uavhengighet. Filmen viser hvor rasistisk det franske kolonistyret var. Vi får se de enorme klasseskillene mellom den muslimske delen av Alger og «de europeiske» bydelene – med store shoppinggater, dansesteder og veddeløpsbaner – i stor kontrast til de overbefolkede og nedslitte gatene i kasbaen.

Pontecorvo viser lidelsen til ofrene både for FLNs kafébomber og de franske styrkenes sprengning av bolighus i kasbaen. Men forskjellen mellom kolonisator og kolonisert kommer tydelig fram: I en scene i filmen er en av FLN-lederne tatt til fange og vises fram på en pressekonferanse. Han forsvarer FLNs plassering av bomber i håndvesker med å si: «Gi oss deres bombefly og vi skal gi dere våre håndvesker».

The Battle of Algiers er en strålende film. Den er i svart-hvitt, og spilt inn i de samme områdene begivenhetene den skildrer fant sted få år tidligere. De fleste som spiller i filmen er amatører. Man har følelsen av å se en dokumentarfilm, uten at det er brukt et eneste autentisk nyhetsopptak. Massescenene, filmet med håndholdt kamera, er imponerende – og eksplosjonene er uhyggelig realistiske. Torturscener blir enda mer opprørende fordi vi kommer så nært innpå torturofrenes ansikter. Musikken av den italienske filmkomponisten Ennio Morricone bidrar også sterkt til å gjøre filmen til en politisk actionthriller som tar pusten fra en.

Det er umulig å se The Battle of Algiers i dag uten å tenke på Irak – torturscenene i filmen bringer tankene direkte til bildene fra Abu Ghraib. I 2003 ble det organisert en visning av The Battle of Algiers i Pentagon. Da det ble kjent skrev forfatteren Tariq Ali: «Pentagon forstår i det minste at motstanden i Irak skjer etter et kjent antikolonialistisk mønster. I filmen har de sett aksjoner utført av algeriske geriljakrigere for nesten et halvt århundre siden, aksjoner som kunne vært filmet i Fallujah eller Bagdad i forrige uke.»

Regissør Gillo Pontecorvo har uttalt at han ikke tror de viste filmen i Pentagon fordi detaljene er de samme som i Irak, men fordi den generelle stemninga er så lik. Samtidig understreker han at makthavere aldri kommer til å like denne filmen, fordi den viser folks styrke når de står samlet.

The Battle of Algiers er et filmatisk mesterverk om en av det 20. århundrets viktigste motstandskamper.

Gøril Eldøen


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.