Statsbudsjettet

Forskjells-Norge fortsetter

USOSIALT. Du vet at budsjettet er pill råttent når selv Frps Siv Jensen og Dine Penger-redaktør Carsten O. Five kaller statsbudsjettet usosialt.

Publisert: 25.10.2004

Bondevik-regjeringas forslag til statsbudsjett er som forventet. Også i år sparker regjeringa nedover.

Regjeringa sier de vil gi skattelette, men det er de rikeste som tjener på det. Bondevik vil ha lavere skatt på høye inntekter, formue, aksjer og dyre boliger, Vi andre er heldige hvis vi får et par hundrelapper mindre å betale i skatt i året.

Men for folk flest betyr budsjettet en faktisk skatteøkning. For regjeringa øker den mest usosiale skatten av alle: momsen. Alle momssatser skal økes med ett prosentpoeng.

Momsen er en skatt (som kalles avgift). Den er lik for alle og rammer derfor skeivt. Har du en vanlig inntekt vil en større andel av lønna di gå til moms enn for en riking som Kjell Inge Røkke. Økt moms betyr bl.a. dyrere mat, strøm, transport, klær og fritidsaktiviteter.

I tillegg vil regjeringa gjøre det dyrere å være syk. Egenandelene for lege, medisiner og sykehusbesøk skal økes. Dette rammer 250 000 syke.

«Bondevik tar fra de fattige, fra vanlige folk, og gir til de rike,» sier NIBR-forsker Ivar Brevik til VG.

Også studenter rammes hardt ved at reisestipendet skal fjernes, i tillegg vil de fjerne studentrabatten på NSB. Arbeidsledige rammes ved at antall tiltaksplasser reduseres med over 20%.

Regjeringa har hele tida vært mot barnehageforliket som skulle gi flere barnehageplasser og lette økonomien for småbarnsfamilier. De har brukt enhver anledning til å stikke kjepper i hjulene for dette stortingsvedtaket, Nå vil de utsette barnehagereformen slik at prisene ikke går ned som planlagt. Hittil er det bare de med høyest inntekt som har tjent på det såkalte «historiske barnehageforliket». Dessuten er det nok en gang en reell nedgang i barnetrygden, som ikke er inflasjonsjustert på årevis.

Mye av dette er ille, men der folk klarest kommer til å merke budsjettet er underfinansieringa av kommunene. Kommunene utfører de fleste av de tjenstene som gjør at vi fortsatt kan snakke om en velferdsstat. Kommunene får ikke store kutt i budsjettet, men dårligere skatteinngang og flere oppgaver kombinert med langvarig underfinansiering gjør at vi fram mot jul vil se flere forslag om økte SFO-priser, færre hjemmehjelpere og nedlegging av eldresentre og fritidsklubber i en rekke kommuner.

Høyres kommunalminister Erna Solberg har gitt klar beskjed om at stramme kommunebudsjetter skal presse fram konkurranseutsetting og privatisering,

Bondevik - som liker å framstille seg som moralens vokter - har i tillegg brutt en skriftlig avtale med fagorganisasjonene og arbeidsgiverne om reduksjon av sykefraværet.

Fagbevegelsen bør stå i første rekke i å samle protester mot det råtne budsjettet.

Jon Werner Sandven

Print-versjon

Tips en venn: