Afrika:
Tørste mens kapitalister profiterer
DET INTERNASJONALE pengefondet (IMF) tvinger fattige afrikanske land til å privatisere det mest grunnleggende av alt: Vann. Resultatet vil bli mer sykdommer, mer død, og profitt for noen få. Mer enn fem millioner mennesker verden over, de fleste av dem barn, dør hvert år av sykdommer forårsaket av at de har drukket vann av dårlig kvalitet. Omkring to millioner av disse er i Afrika.
Likevel, det siste året har IMF tvunget tolv afrikanske land til å godta privatisering, eller "markedsprising" av vann, som et vilkår for å få gjeldslette på sine lån. I Ghana er det for tida bare en tredjedel av befolkningen på landsbygda som har tilgang på trygt vann, og bare elleve prosent har tilfredsstillende sanitære forhold.
Verdensbanken sier at de utrolig fattige menneskene i disse områdene må betale opptil ti prosent av kostnadene ved vannforsyning og av driftskostnadene - her inkludert "fornuftig profitt".
Vann er også mangelvare i den ghanesiske hovedstaden Accra. I typiske arbeiderklasseområder i Accra, som Medina, ville det koste en familie 3000 cedis å bruke ti bøtter vann om dagen, dersom prisene som planlagt stiger til "markedstariffer". En normal daglønn er på 7000 cedis (ca ni kroner).
Når vann blir dyrere, vil titusener flere mennesker dø av vannbårne sykdommer som kolera og dysenteri. Shigella-basillen, som forårsaker dysenteri og diare, er aggressivt i mange deler av Afrika og er forårsaker omkring en million dødsfall årlig, særlig blant barn. Shigella blomstrer i dårlig vann. Den blir med letthet uskadeliggjort der mennesker har rent vann og grunnleggende sanitærforhold.
Privatisering
Men høyere pris på vann betyr at mennesker desperat prøver å bruke mindre vann eller å bruke det samme vannet til for eksempel matlaging og personlig hygiene.
"Når vann blir dyrere og mindre tilgjengelig må kvinner og barn, som bærer mesteparten av byrden ved det daglige husholdningsarbeidet, reise lenger og arbeide hardere for å samle vann. De søker da ofte etter løsninger med vann fra forurensede bekker og elver". Dette sier Sara Grusky, som har skrevet en rapport om privatisering av vann i Afrika.
Mens vanlige mennesker lider, gjør gigantiske firmaer det stort på vannkontrakter. Som det amerikanske businessmagasinet Forbes sa i fjor: "Selskaper iler til for å privatisere vann, allerede en global næringsgren på 400 milliarder dollar. De satser på vann vil være det samme for det 21. århundret som olje var i det 20." Det multinasjonale selskapet Vivendi har nå kontrakter på vann i Ghana, Gabon, Gambia, Djibouti og Burkina Faso.
Verdens Vannforum samlet nylig de multinasjonale vannselskapene, representanter fra Verdensbanken og andre forretningsfolk. De ble enige om en verdensomspennende plan for deregulering av vann, og for å få slutt på enhver handelsrestriksjon mot multinasjonaler som tar over offentlige vannforsyninger, fro "investorrettigheter" og "kulturforandring", slik at vann skal bli sett på som et "økonomisk gode" i stedet for en menneskerett.
Motstanden finnes. Opprøret i Bolivia som nedkjempet privatisering av vann i fjor er en inspirasjon for mange aktivister i Afrika. Tusener av mennesker har sluttet seg til streiker og protester i Sør-Afrika mot bestemmelsen over å gi kontrakten på vann i Johannesburg til det franske multinasjonalet konsernet Suez Lyonnaise.
Demonstrantene bar plakater med slagord som "Privatisering fører til kolera".
Fagforeningen SAMWU sier: "Dette selskapet har økt prisen på vann i alle byer der de har kontrakt. Hvorfor må post-apartheid-landet Sør-Afrika ha en slik grunnleggende ressurs rasjonert mellom rike og fattige, og mellom svarte og hvite?" I Ghana foregår det også en kampanje mot "markedstariffene" De samme multinasjonale selskapene som utbytter folk i Vesten gjør penger ved at folk dør i Afrika. Disse multinasjonalene er så skyldige og morderiske som de enorme medisinfirmaene som ble så ydmyket i de sør-afrikanske rettssalene for litt siden.
|