IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Bok

En israelsk stemme for Palestina

DEN RUSSISK-israelske forfatteren Israel Shamir går hardt til angrep på den sionistiske bevegelsen og den israelske staten, som er tuftet på krig, massakre og apartheidlover. Løsningen er en felles palestinsk stat med de samme demokratiske rettigheter for alle innbyggere, sier han. Men analysene svikter.

linje

Publisert: 07.11.2002

Gjennom ulike innfallsvinkler fordømmer Shamir den israelske stats overgrep mot palestinerne.

I "Blomar frå Galilea" skriver han om makt, hat og undertrykking, og trekker inn historiske eksempler på massakre i palestinske landsbyer.

For eksempel skriver han om massakren i Deir Yassin i 1948 og om de ansvarlige for mordene, Menahem Begin og Yitzak Shamir, fikk karriere som israelske statsministre, etter en rekke fornektelser og løgner.

Han beskriver hvordan statsministeren Sharon, "slaktaren frå Sabra og Shatila", prøver å skape "eit palestinarfritt Palestina".

Shamir skriver om de palestinske flyktningene i Gaza, som lever innestengt bak porter og piggtråd. Han skriver om ungdommen uten andre våpen en steiner, men som likevel gjør motstand mot israelske soldater i panservogner og med automatvåpen, og om hvordan dette bildet forvrenges totalt i vestlige media.

Dette er ikke er borgerkrig, men et snikende folkemord, sier han.

Shamir kritiserer også det palestinske nasjonale sjølstyret (PNS) og sier at det har ikke gitt palestinerne frihet, for de har fortsatt å være undersåtter for den israelske apartheidstaten. Han argumenterer sterkt mot en to-statsløsning, og mener at en felles palestinsk stat basert på likhetsprinsippet "en mann - en stemme", er en realistisk mulighet. Han anklager fredsbevegelsen for å først og fremst handle om å ta vare på en "jødisk stat", og at den andre staten, restene av Palestina, bare er et tilfeldig biprodukt i prosessen.

Deretter sier han at "sjølve ideen 'jøde' er ein fiksjon, eit fantom skapt av naziideologane og gjeve varig liv av den sionistiske mytologien".

I dag er de noe annet - amerikanere, russere og palestinere av jødisk opphav, sier han. Shamir hevder at idag er det jødene selv som bruker antisemittisme som våpen.

Han sier at "idag er ikkje problemet antisemittisme, men israelske krigsbrotsverk og USA si medskuld i desse brotsverka".

Shamir har mye på hjertet, trekker inn eksempler og metaforer fra både litteratur og religion, og har nye originale måter å se ting på. Elie Wiesels drøm om Jerusalem sammenlikner han med Don Quijotes drøm om sin kjære Dulcinea. "Elie, det Jerusalem du skriv så rørande om, er ikkje og har aldri vore lagt i øyde. Byen har levd lykkeleg gjennom hundreåra saman med eit anna folk - palestinarane i Jerusalem - som har teke godt vare på henne."

Men i hans politiske analyser er det mye Shamir kan kritiseres for.

Han argumenterer for eksempel mot teorier om USAs imperialisme og behov for en strategisk plassert, våpensterk vaktbikkje i Midtøsten. I stedet legger han hovedskylda på det amerikanske jødiske samfunnet og deres lobbyvirksomhet i USA. Det blir for enkelt.

Og selv om han kritiserer kapitalistene (eller "mammonittene" som han kaller dem) for å ruinere land i den tredje verden, og går i mot rasister som legger skylda for problemer på flyktninger, går han samtidig rasistenes ærend ved å kalle masseimmigrasjon "eit vonde".

Han sier selv at han verken tilhører høyre- eller venstresida i politikken, og han mener at samfunnet trenger begge sider like mye.

Shamir tror på en veldig enkel løsning og sier at alt som trengs er bare den gode, gamle allmenne stemmeretten - hver mann en stemme. Men han utdyper ikke noe mer om hvordan dette skal oppnås og problematiserer ikke noe videre denne ideen om borgerlig demokrati.

Grunnideen hans om at alle folk i Palestina, uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn, kan lære av hverandre og leve sammen i fred, er imidlertid et friskt pust i den debatt som altfor mye vektlegger hat mennesker imellom.

Astrid Stensrud

Israel Shamir:
Blomar frå Galilea. Essays frå kanten av avgrunnen.
Det norske Samlaget


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.