IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

USA og Storbritannia

Protester ryster Bush og Blair

TO PROTESTDAGER i USA og Storbritannia viser motstanden mot Bush', Blairs og deres norske valpers planer om krig mot Irak. To monsterdemoer i Washington DC og San Fransisco 26. oktober og en desentralisert aksjonsdag i Storbritannia 31. oktober trakk hundretusenvis av mennesker ut i gatene.

linje

Publisert: 07.11.2002

Den største demoen fant sted i Washington DC. Mellom 100 000 og 200 000 samlet seg i den amerikanske hovedstaden.

Demonstrantene samlet seg ved minnesmerket for de falne soldatene i Vietnam, før demoruta gikk gjennom sentrum av byen og sirklet rundt Det hvite hus. Demoen var den største i Washington siden Vietnamkrigen. Avisa Washington Post skrev om demoen: "Nebraskans for Peace ropte slagord sammen med pensjonister fra Chicago og en muslimsk studentorganisasjon fra Michigan. Småbarnsforeldre brukte en ettermiddag som ville vært perfekt til å dra på piknik til å dytte en barnevogn med ene hånda mens de holdt håndplakat med "No War for Oil" på i den andre."

Samme dag samlet 100 000 mennesker på andre siden av landet, i San Fransisco. Ifølge avisa San Fransisco Chronicle bar demonstrantene håndplakater med slagord som "Drop Bush, not bombs" og "You can bomb the world to pieces, but you can't bomb it into peace".

En rekke lokale sympatidemoer fant sted over hele USA samme dag. Til sammen kan over en kvart million amerikanere (med moderate anslag) ha demonstrert mot et angrep på Irak denne dagen. Det er massivt.

Meningsmålingene viser en stadig synkende støtte til krig mot Irak.

I San Fransisco holdt aktivister vake om natta foran en føderal bygning. Sasha Wright fra San Fransisco forteller: "Det var musikk, diskusjoner og planlegging av antikrigsaktiviteter. Om morgenen omringet hundrevis av aktivister bygninga og stengte den til midt på dagen. Vi har hørt om mange kreative direkte aksjoner mot krigen over hele landet som ikke kommer gjennom medias fortielse."

Brian Campbell fra New York sier: "En av de slående tingene ved denne nye og voksende antikrigsbevegelsen er folks ønske om direkte aksjon. Aktivister føler at de vanlige demoene ikke er nok og at situasjonen krever mer konfrontativ taktikk. I New York har koalisjonen vår, 'No Blood for Oil', okkupert kontoret til Hillary Clinton og FNs Generalforsamling."

26. oktober var det også demonstrasjoner i blant annet Amsterdam, Berlin, Tokyo, Madrid, København, Roma, Mexico City, Stockholm, Gøteborg og Oslo.

400 000 demonstrerte mot krig i London 28. september. 31. oktober demonstrerte folk i i hundrevis av desentraliserte aksjoner over Storbritannia. På minst 24 universiteter og høyskoler ble det gjennomført studentokkupasjoner.

I London tok studenter initiativet til demonstrasjon gjennom sentrum til statsministerboligen i Downing Street.

Studentene tok over gatene og satte seg ned på flere steder.

Arbeidere med fagforeningsbannere sluttet seg til studentdemonstrasjonen og de marsjerte sammen til Downing Street hvor et tusentalls mennesker hadde samlet seg allerede.

Amerikansk fagbevegelse mot krig

I NEW YORK har helsearbeidernes fagforening (Local 1199) som representerer over 200 000 helsearbeidere vedtatt en resolusjon hvor det står: "Vår fagforening var en av de første som gikk mot Vietnamkrigen–og vi har nå en mulighet til å stoppe katastrofen før den begynner."

Californias lærere oppfordres av sin fagforening til å ta kontakt med organisasjoner som driver med antikrigsarbeid.

Postarbeiderne i Detroit-regionen trykket følgende i en lederartikkel i fagbladet sitt: "Denne krigen handler om rein sjølinteresse og råolje– La meg spørre, når var sist gang oljeselskapene gjorde deg en tjeneste? Er ikke dette de samme selskapene som uten skam doblet bensinprisene i etterkant av 11. september? Skal våre brødre, søstre, barn og arbeidskamerater dø for å heve profittene deres?"

Vietnamkrigen: hvordan massebevegelsen startet

FOR TRE tiår siden rystet en massebevegelse mot Vietnamkrigen den amerikanske herkerklassen i sine grunnvoller. På bevegelsens høydepunkt demonstrerte 750 000 i Washington og 100 000 i London. Erfaringa fra den bevegelsen viser at vi står bedre stilt i dag – før krigen begynner.

For bare noen år før de store massedemonstrasjonene mot Vietnamkrigen ville det vært vanskelig å forestille seg at en slik bevegelse eksisterte.

I 1964 demonstrerte 600 i New York mot krigen, og det var noen små protester på enkelte universiteter på våren. Under valgkampen samme høst lot Pentagon en skuddveksling foregå i Tonkinbukta, og president Lyndon B. Johnson fikk gjennom en resolusjon i Kongressen om opptrapping i Vietnam. I 1965 startet USA den største bombekampanjen i verdenshistorien mot Vietnams befolkning. I løpet av de ti neste årene ble det sluppet flere bomber over Vietnam enn alle parter i andre verdenskrig brukte tilsammen.

Bombekampanjen medførte ikke umiddelbart en massebevegelse mot krigen. Men et voksende antall mennesker begynte å stille spørsmål ved USAs rolle i Vietnam. Utrolige 30 000 deltok i en 36-timers teach-in på Berkeley i California.

Gradvis ble argumentene for krigen belyst. Gradvis ble et mindretall av studentene overbevist om at det var riktig å demonstrere aktivt mot krigen. Men mindretallet forble lite. Bare 30 000 demonstrerte i en nasjonal antikrigsdemonstrasjon i oktober 1965. Et halvt år seinere demonstrerte 50 000. Nå rettet demonstrantene sinnet mot president Lyndon B. Johnson. De ropte "Hey, hey, LBJ - how many kids have you killed today?" Foreløpig holdt regjeringa stand mot bevegelsen. Bare flere soldater ble satt inn i krigen, kunne den vinnes, sa de. Mot slutten av 1967 var det nesten en halv million amerikanske soldater i Vietnam.

I april 1967 demonstrerte 400 000 i New York - åtte ganger så mange som året før.

I Norge organiserte aktivister på universitetene teach-ins og agiterte mot krigen. I april 1966 arrangerte Studentersamfundet i Oslo en teach-in som varte i 12 timer. Stemninga mot krigen ble sterkere. Dagbladet skrev i en lederartikkel i juli 1966: "Vi blir direkte opprørt over giftkrigen som verken sparer venn eller fiende, en krig som ødelegger tusener av mål dyrket mark i et land som vesentlig lever av hva jorda kan produsere, og der en sekk ris skiller en familie fra sultedøden." 10. desember 1966 demonstrerte 6000 i Oslo.

Antikrigsbevegelsen i USA mot Vietnamkrigen ble en av de sterkeste verden noen gang har sett. USAs nederlag skjedde på grunn av tre faktorer: Den nasjonale frigjøringsfrontens (FNL) heroiske innsats, antikrigsbevegelsen i USAs styrke og opprør blant amerikanske soldater i Vietnam.

Gjennom å bygge antikrigsbevegelsen i dag kan vi skremme våre herskere og forhindre at krigen mot Irak kommer.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.