IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Lettnihilisme er nyliberalismens katalysator

Nyliberalismen er rådende ideologi for vår samtid. En nihilisme i lett-utgave rydder vei for nyliberalismen som sterk legitimitet i samfunnet. Lettnihilismen er en form for unndragelse fra å ta del i samfunnsmessige viktige spørsmål. Hellesnes gir i sin siste bok en viktig diagnose på illusjonene i samfunnet, om enn med en pessimistisk slagside.

linje

Publisert: 22.08.2004

Jon Hellesnes

Illusjon?

Samlaget 2004

Jon Hellesnes bok illusjon? kan leses som kritikk av postmodernismen og fjerningen av de vesentlige spørsmål fra politikken. Han vil påvise hvilke former for mentaliteter som står i veien for sunn fornuft. Han analyserer hva illusjoner er for noe, hvilke typer vi har og hvordan de virker.

Delen om vår tids illusjoner er mest spennende. Hellesnes ser markedsøkonomien som dominerende. Det er en sosial realitet og den ideologiske fortolkingen uttrykkes i nyliberalismen. Den er blitt fundamentalistisk, i følge Hellesnes. Den er en sterk legitimering av situasjonen i dag og for en ytterligere markedsorientering. Dens «lover» er samtidens illusjoner. Hellesnes eksemplifiserer dette gjennom hvordan disse virker på et individuelt plan. For eksempel oppstår kynismen der en handler ut fra ideen om systemnødvendigheter som fritar en fra etisk uforsvarlig handlinger. Han påpeker hvordan sjøldyrkinga og sløsinga hos næringslivsledere er lik romerske aristokraters.

Passiv tilstand

Nyliberalismen er ideologi, men Hellesnes identifiserer en mentalitet utviklet med utgangspunkt i en lesning av Friedrich Nietzsche. Nietzsche var virksom som filosof i siste halvdel av 1800-tallet. Han har vært postmodernistenes guru, men Hellesnes leser noe annet ut av ham enn dem. Nietzsche proklamerte Guds død som et uttrykk for tradisjonenes oppløsning og så for seg at oppløsningen ville føre med seg omveltning og blodsutgytelse. Mennesket ville gjøre opprør når ideologien som legitimerte urettferdigheten var avslørt.

Dette var bra, mente han. Men Nietzsche så for seg at noe grusomt kunne skje. Han tenkte seg at folk kunne forsone seg med nihilismen på en passiv måte. I en neddempa nihilisme ville de innfinne seg med uretten. Dette synes Hellesnes å se i vårt samfunn. Han døper det til lettnihilisme i tråd med alle lettprodukter. Lettnihilisten unngår alvor. Han godtar middelmådighet og hun unnslipper verdisetting.

Hellesnes mener det er håpet om å nyte godt av fraværet av rettferdighet som er vår tids illusjon. Han mener marxistisk teori tar feil når den mener folk må ha en illusjon om rettferdighet for at tilstanden må opprettholdes. Hellesnes kan ha noe rett i sin påpekning av nåtidens illusjon, men dette er for grunt analysert. Hans syn på marxismens forståelse av hva som gjør at folk godtar tilstanden i sin samtid er begrenset i denne sammenheng. En forståelse av fremmedgjøring, folks motsetningsfylte bevissthet og kapitalismens varefetisjisme er nødvendig for å få et sammensatt bilde av illusjonsmakeriet.

Glidemiddel

Er det ikke et paradoks at lettnihilismen sameksisterer med nyliberalismen, spør Hellesnes. Nei, svarer han. Det er på grunn av nihilismen at den får sin styrke. Det teknologiske og økonomisk-administrative system har ikke noe mål utover å reprodusere seg selv og ekspandere. Lettnihilismen virker derfor som katalysator for nyliberalismen. Det verdiløse marked møter ikke motstand fra lettnihilister som verdsetter trivsel, komfort, sosial ro og et kulturliv som stryker med hårene.

Hvor finner så Hellesnes mulighetene for å gjøre noe med tilstanden? I siste del av boka tar han en kritisk gjennomgang av hvilken nytte vi har av skeptisismen. Det gjør han for å danne et fundament for hvilken kritisk fornuft vi skal bruke i samfunnsanalyse. Det kan leses som en måte å reetablere den kritiske fornuft etter postmodernismen. For å gi et superkort resymé: på et abstrakt, intellektuelt plan kan vi ikke bevise noe om livets viktige spørsmål, men vi vet utmerket hva vi skal gjøre i den konkrete hverdag. Vi må derfor beholde en skeptisisme rotfestet i konkret, samfunnsmessig hverdag.

Dette er nok en god bok fra Hellesnes, selv om tidligere utgivelser er bedre. I delen om nyliberalisme og lettnihilisme er han overmåtelig pessimistisk. Han peker på sosiomaterielle årsaker til mentaliteter som den lettnihilistiske, men forblir uten nøkler til endring. Skeptisismen han utleder til sist blir altså ikke brukt til noe annet enn som tilfluktssted. Hvis han ville kunne Hellesnes finne mange som ikke er lettnihilister.

Vidar Haagensen


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space
space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.