IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Argumenter mot Kerry

Alex Callinicos argumenterer for hvorfor Kerry ikke er noe reellt alternativ til Bush.

linje

Publisert: 22.08.2004

Hvis det var noen som tvilte på at John Kerry ville være en god og lojal tjener for amerikansk imperialisme dersom han ble valgt til president, bør denne tvilen være borte nå. I slutten av juli stilte han seg på talerstolen på Demokratenes nominasjonsmøte i Boston, hilste forsamlingen på militært vis, og annonserte at «Jeg heter John Kerry og melder meg herved til tjeneste.»

Det gjennomgående temaet for Kerrys tale og nominasjonsmøtet ble oppsummert av Christopher Caldwell i den høyre-republikanske avisa Weekly Standard: «Det som står på dagsorden er Demokrat-patriotisme, gjennomført i et nøye tilpasset språk som gjør det mulig for partiet å uttrykke motstand mot Bush sin måte å drive krig på i Irak uten å kunne anklages for å svekke det militære eller å svike amerikanske verdier.» Demokratenes motstand mot Bush strekker seg ikke så langt som til å trekke styrkene ut av Irak. Tvert imot mener Kerry at de amerikanske okkupasjonsstyrkene bør økes i antall.

Mer generelt kan vi si, som Financial Times gjorde det 31. juli, at «Kerrys utenrikspolitikk vil være et skifte i språkbruk, mer enn i innhold.» Avisa fortsatte med å si at «Bak en snillere retorikk, virker det som om Kerry-kampanjen har en like hard holdning til bruken av amerikansk makt [som George Bush].» Debatten om hvorvidt «unilateralisme» eller «multilateralisme» er den beste politikken er uansett en taktisk diskusjon innenfor den amerikanske herskerklassen om hvordan amerikansk imperialisme best når sine mål. Ingen av Demokratenes ledere snakker om å oppløse imperiet.

Likevel støtter flere av den amerikanske venstresidas mest respekterte figurer, med Noam Chomsky i spissen, Kerry ved valget. Michael Moores Fahrenheit 9/11 er en vidunderlig film, men Moore gikk så langt som til å støtte den tidligere Nato-generalen Wesley Clarke tidlig i nominasjonsprosessen.

Det virker vanskelig å støtte Demokratene på grunnlag av utenrikspolitikken. Clarke ledet Natos bombekampanje mot Jugoslavia i 1999, under Bill Clintons presidentskap. Som Bush i Irak, brydde ikke Clinton heller seg om å få vedtatt krigen i FNs Sikkerhetsråd.

Andre foretrekker Demokratene på grunn av at innenrikspolitikken deres er bedre enn Republikanernes. Michael Albert fra Znet skriver at, «Kerry vil være litt bedre på å forsvare tidligere tilkjempede progressive reformer hjemme, og vil kanskje gjennomføre flere hvis han blir satt under tilstrekkelig press.» «I en eventuell ny presidentperiode vil Bush erklære en krig uten ende mot nær sagt enhver progressiv reform som har blitt innført de siste århundret.» For en dårlig hukommelse. Clinton-administrasjonen gjennomførte energisk en nyliberalistisk dagsorden. Under Clinton ble Verdens Handelsorganisasjon (WTO) dannet og Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) tvunget gjennom i Kongressen. Det var Clinton som skar den allerede utilstrekkelige amerikanske velferdsstaten enda lenger inn til beinet med loven om «velferdsreform» i 1996. Clinton var enda strengere i nedskjæringene i offentlige budsjetter enn sine republikanske forgjengere for å senke det føderale budsjettunderskuddet. Kerrys økonomiske rådgivere har lovet at de skal gjeninnføre denne stramme økonomiske politikken.

Dette leder til det merkeligste argumentet av alle for å stemme på Kerry, som Naomi Klein brukte i en kronikk i Guardian i slutten av juli (oversatt i Dagbladet 7. august, red.). Hun innrømmer at Kerry er like ille som Bush på de ulike sakene. Men problemet er at vi har blitt besatt av å demonisere Bush-gjengen.

«Hovedforskjellen vil være at mens Kerry fører denne brutale politikken vil han framstå som intelligent, fornuftig og takknemlig kjedelig. Det er grunnen til at jeg har sluttet meg til Anybody but Bush-leiren: Bare med en kjedsommelighet som Kerry i spissen vil vi til slutt bli i stand til å gjøre slutt på sykeliggjøringen av presidenten og fokusere på sakene igjen.» Problemet er at ideen om 'Anybody but Bush' vil gjøre at den amerikanske venstresida beholder bindingene til den amerikanske imperialismens andre parti. Da er det bedre å støtte Ralph Naders presidentkandidatur som skritt på veien mot å bygge en venstreside som omsider er uavhengig fra Demokratene.

Alex Callinicos (Oversatt av Christian Ringdal)

Originalartikkel


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.